Pinsens vigilie

Denne lørdagen er pinsens vigilie, det vil si opptakten til Pinsefesten. Dette er den 50. dagen etter påskefesten. I den jødiske tradisjon dannet pinsefesten av slutningen på den første innhøstningen, og den 50. dagen skulle den såkalte førstegrøden (som etter Moseloven hørte Jahve til) ofres i tempelet i Jerusalem. Denne dagen ble også selve Moseloven feiret, og Ukesfesten samlet jøder seg fra store deler av datidens verden, i lag med sympatisører og selvsagt mennesker som kunne tjene godt på store menneskemengder.

Dette forteller også Lukas om i annen del av sin fortelling (den bok i Bibelen vi kaller Apostlenes gjerninger). Det er i dette internasjonale mylder det skjer: redde menn taler med mot og stor overbevisning. Mennesker som søkte tilflukt, står nå åpent frem. Disipler som i frykt for arrest og død, utholder fra denne dag om nødvendig både fangehull, kors, bål og brann. Hva hendte?

Spådomsord gitt Israelsfolket fra gamle dager gikk nå i oppfyllelse. Den flokk som inntil da hadde vært en lokal størrelse, sprer seg som ild i tørt gress ut over hele jorden.

Vi forbinder gjerne Pinsen med ånd og åndelighet. Der er så lite håndfast, og oppleves gjerne litt klamt. Men Den Hellige Ånd kan ikke skilles fra den synlige og håndgripelige størrelse som trer frem i lyset Pinsedagen: Kirken. Der Kirken er, er Ånden, sa de gamle kirkefedre.

Denne dagen, den 50. dag etter påsken, høytiden for Herrens oppstandelse, feires innhøstingen. De som hører Herren til (det er det ordet Kirke betyr) løftes frem for Faderen ved Den Hellige Ånd og i Jesu Kristi navn og for hans skyld.

Denne dagen, den 50. dag etter Påskefesten, feirer vi at Den nye lov ble gitt. Den lov som ikke skrives ved bokstav, men i ånd, ikke på stentavler, men i menneskehjerter. Nå er det kjærligheten til Gud og våre brødre og søstre som være det fremst indisium på hvem vi tror på og hvem vi tilhører.

Ha en velsignet Pinsefest!