Transfiguratio Christi

Herrens Forklarelsesdag feires felles den 6. august både i Øst -og Vestkirken. Både den hellige Matteus, Markus og Lukas forteller om Forklaringen på fjellet, der Jesus forandres for øyene på Peter, Jakob og Johannes, og fører samtale med Moses og Elias (Matt 17,1-9; Mark 9,2-13 og Luk 9,28-36). Hva var det de tre samtalte om? Var ikke dette om Herrens forestående lidelse og død til vår frelse - noe som både Loven og Profetene peker frem imot?
For Kirken er dette forstått som trøstesord og løftesord: Slik disiplene så Herren (2 Peter 1,16-18): For det første er Jesus den han forkynner å være, Guds enbårne sønn, "Sann Gud av Sann Gud" (Symb. Nikaenum). For det andre: slik han ble forvandlet, skal vi forvandles, vi som har fått del i den guddommelige natur gjennom dåp og tro (jfr. 2 Pet 1,4). For det tredje: veien til forvandling nås gjennom å følge Jesus Kristus - om dette nå også kan føre til lidelse og død for oss selv. Det er dette forfatteren av 2 Petersbrev innskjerper: "Derfor må dere sette alt inn på at troen viser ser i rett liv, og dette rette liv i innsikt, innsikten i selvbeherskelse, selvbeherskelsen i utholdenhet, utholdenheten i gudsfrykt, gudsfrykten i brorskap og brorskapet i i kjærlighet" (se 2 Pet 1,5-7). Nøkkelen ligger i troen på Kristus som sann Gud, og å følge ham!
Bønn for dagen: Evige Gud, med fedrene som vitner har du ved Din enbårne Sønns forklarelse stadfestet troens mysterier og forkynt det fullkomne barnekår. Gi oss å lytte til din elskede Sønns røst, så vi som i dag er hans tjenere
kan bli hans medarvinger når han kommer igjen i herlighet. Ved Ham, Jesus Kristus, Din Sønn vår Herre, som med Deg lever og råder i Helligåndens enhet, én sann Gud fra evighet til evighet.

Sankt Augustin

Etter gammel kalender feires i dag Den hellige Augustin. Han endte sine dager i 430 - som biskop i Hippo, som lå i nordafrika. St. Augustin er en helgen vi vet svært mye om, ikke minst takket være hans egen Confessiones - Bekjennelser. Boken er skrevet som en monolog - en enetale rettet mot Gud. Det er en bekjennelse, skrevet av en angrende synder, men også en takknemlig bekjenner. For veien mot Kirken og kristentroen var lang, og Augstin "prøvesmaket" det mye på det religiøse markedet.
To andre navn fra Guds helgenskare knyttes til St. Augustin; hans mor, den kristne enken Monika, og biskopen i Milano, det store biskop Ambrosius (han som skrev hymnen "Folkefrelsar til oss kom"). Morens utrettelige forbønn og biskopens sentrale forkynnelse var midler Herren bruke for å bringe Augustin til tro og kirke. Han ble døpt i Milano, der han gjorde tjeneste som Retoriker. Men han avsluttet til tjeneste i for Kirken i den del av verden han ble født og vokste opp.

Ved siden av boken Bekjennelser, er det tatt vare på mange av biskopens øvrige skrifter; prekensamlinger som teologiske verk (De Civitate Dei m.fl). Den amerikanske historikeren Joroslav Pelikan har skrevet at alt som er skrevet i middelaldren, nærmest må sees som fotnoter til det Augustin skrev. Det understreker hans betydning, men også det at han på noen områder "tok ´n helt ut" - til de grader at han ble kontroversiell: I oppgjøret med den engelske presten Pelagius sin lære om nåden som det "det lille ekstra" - den pynten som skulle gjøre våre gjerninger akseptable for Gud, slår Augustin fast at ingen av våre gjerninger betyr noe - alt er avhengig av Guds nåde. Alt i alt: våre gjerninger og våre valg har intet å si for vår frelse, for alt hviler i Guds utvelgelse - til frelse eller fortapelse. I oppgjøret mot ekstremisten Donatus, forsvarte Augustin at det var Guds løfte, og ikke biskopens eller prestens åndelige eller moralske standard som utvirket virkningen i de hellige handlinger i Kirken.

Pelikan har nok rett: de fleste av retningene innen Vestkirken er St. Augustin takk skyldig. I Østkirken er ikke Augustin så sentral; han operer med kategorier som på mange vis ikke "treffer" Østkirkens teologiske tenkning. Likevel, vi takker Gud for den hellige biskop Augustin, og vi oppsender vår takk for at Gud har skapt oss til seg, og at våre hjerter er urolige til de finner sin hvile i Ham.

Augustins mor, Sta. Monika, feires av Kirken den 4. mai eller 28. august.