Persok

Den 29. juni feires festen som på primstaven ofte har fått navnet Persok, oppkalt etter den hellige Peter, den fremste av Herrens apostler. Men sammen med Peter, står St. Paulus, folkeslagenes apostel. I en av sine prekener for denne dagen, skriver St. Augustin av Hippo:
"Martyriet til de salige apostlene Peter og Paulus har helliget denne dagen. Det er ikke noen ukjente martyrer vi her taler om: Over hele jorden nådde deres røst, og til verdens ende deres ord: (Rom 10,18, etterSalme 19,5). Disse martyrer hadde sette det de forkynte om, de hadde fulgt rettferdigheten, bekjent sannheten og lidd døden for sannheten.
Den salige Peter, den fremste blant apostlene, han som elsket Kristus med glødende kjærlighet, og som fikk høre: Og jeg sier deg at du er Peter. Selv hadde han jo sagt: Du er Messias, den levende Guds Sønn. Og Kristus svarer: Og jeg sier deg: Du er Peter, Klippen, og på denne klippe skal jeg bygge min kirke. På denne klippen skal jeg bygge den tro du bekjenner. På det du selv sier: Du er Messias, den levende Guds Sønn, skal jeg bygge min kirke. Du er Peter. Peter er oppkalt etter kloppen, ikke klippen etter Peter. Peter etter klippen, som den kristne etter Kristus (se Matt 16,16-20).
Som dere vet, utvalgte Herren før sin lidelse dem han kalte apostler. Av dem er det bare Peter som alene får representere hele kirken. På grunn av den rolle han har som talsmann for hele kirken, fikk han føre: Til deg skal jeg gi himmelrikets nøkler. Det var ikke til et enkeltmenneske, men hele den samlede kirken som fikk disse nøkler. Dette er årsaken til Peters rolle som talsmann, at han står på vegne av hele kirkens katolisitet og enhet når han får høre: Til deg skal jeg gi det som gis til alle.
For at dere skal vite at det er hele kirken som har mottatt himmelrikets nøkler, så hør hva Herren sier til alle apostlene: Ta imot Den Hellige Ånd. Og det fortsetter: Om dere forlater noen deres synder, så er de forlatt. Dersom dere fastholder dem for noen, da er de fastholdt. (Joh 20,22) [...]
Vi feirer to apostlers martyrium på én og samme dag. Men disse to var ett. Selv om de lød døden på to ulike dager, var de ett. Peter gikk foran, Paulus fulgte etter. Vi feirer en høytid som er helliget ved apostlenes blod. La oss elske deres tro, liv, arbeide, lidelse, bekjennelse og forkynnelse."
I følge gammel overlevering ble Peter korsfestet, men med hodet ned, fordi han ikke anså seg verdig til å dø på samme vis som Herren. Paulus ble halshugget, fordi han var romersk statsborger. Begge led martyrdøden under keiser Nero.
Dagens antifon til Marias lovsang: I dag steg Simon Peter opp på korsets galge, Halleluja. I dag dro bæreren av himmelriks nøkler med glede til Kristus. I dag bøyde apostelen Paulus hodet for Kristi navns skyld, og han som er lys for verden mottok martyriets krone.

I dag har jeg nytt livet på hverandaen. Dagen ble innledet ved bønn i huskapellet, men mesteparten av dagen er tilbrakt utendørs; i lag med noen gode bøker. For tiden fordeler jeg lesningen mellom Patrick O`Briens bøker om kaptein Jack Aubrey fra Napoleonkrigenes England og Dom Gregory Dix sin bok om gudstjenestens "setting", "The Shape of the Liturgy." Noe skal jeg gjøre...ved siden av å forsøke å få meg noe inntektsgivende arbeid.

Tirsdagen i Pinseoktaven

Etter gammel skikk feirer Kirken de store høytider 8 dager til ende - de såkalte oktaver. Hver dag i oktaven er preget av liturgiene som ble brukt på festdagen, men har egne lesninger som alle kaster lys over høytidens feiringsemne. I Pinsens oktav rettes for det første lyset mot Den Hellige Ånd, som utgår fra Faderen, Ånden som Herren Jesus lovet han skulle sende. Hos Kirkens fedre rettes for det andre lyset mot kristenlivet. Vi har mottatt Den Hellige Ånd; lev da etter Ånden, ikke etter kjødet!

I Pinsedagens evangelium, hentet fra Johannes 14, binder Herren Jesus Kristus sammen tre elementer som hører sammen: Ånden, budet og kjærligheten. Ånden er "beviset" på at vi tilhører Kristus. Åndens frukt retter seg mot Guds bud: at vi i tanker, ord og gjerning holder de bud Herren har gitt oss. Utgangspunktet, innholdet og målet for Guds bud er kjærlighet. Kjærligheten er rettet mot Gud, og mot hverandre. Kirkefaderen Tertullian viser til de ikke-kristnes vitnesbyrd om de kristne: Se, hvordan de elsker hverandre. Kan dette sies om oss?

Som Den Hellige Ånds oppgave er å peke på Kristus, skal ikke vi kristne peke på oss selv men på Herren Jesus Kristus. Dagens evangelium er hentet fra Johannesevangeliet, der Herren omtaler seg selv som døren til kveen. De som klyver over gjerdet, er tyver som ønsker å ødelegge og å stjele. Med andre ord: veien til Gud, går gjennom Jesus Kristus. "Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Faderen uten gjennom meg," sier han til oss. Måtte Den Hellige Ånd gi oss styrke, visdom og innsikt, slik at vi i ord og gjerning kan peke på Herren Jesus Kristus.

Pinsens vigilie

Denne lørdagen er pinsens vigilie, det vil si opptakten til Pinsefesten. Dette er den 50. dagen etter påskefesten. I den jødiske tradisjon dannet pinsefesten av slutningen på den første innhøstningen, og den 50. dagen skulle den såkalte førstegrøden (som etter Moseloven hørte Jahve til) ofres i tempelet i Jerusalem. Denne dagen ble også selve Moseloven feiret, og Ukesfesten samlet jøder seg fra store deler av datidens verden, i lag med sympatisører og selvsagt mennesker som kunne tjene godt på store menneskemengder.

Dette forteller også Lukas om i annen del av sin fortelling (den bok i Bibelen vi kaller Apostlenes gjerninger). Det er i dette internasjonale mylder det skjer: redde menn taler med mot og stor overbevisning. Mennesker som søkte tilflukt, står nå åpent frem. Disipler som i frykt for arrest og død, utholder fra denne dag om nødvendig både fangehull, kors, bål og brann. Hva hendte?

Spådomsord gitt Israelsfolket fra gamle dager gikk nå i oppfyllelse. Den flokk som inntil da hadde vært en lokal størrelse, sprer seg som ild i tørt gress ut over hele jorden.

Vi forbinder gjerne Pinsen med ånd og åndelighet. Der er så lite håndfast, og oppleves gjerne litt klamt. Men Den Hellige Ånd kan ikke skilles fra den synlige og håndgripelige størrelse som trer frem i lyset Pinsedagen: Kirken. Der Kirken er, er Ånden, sa de gamle kirkefedre.

Denne dagen, den 50. dag etter påsken, høytiden for Herrens oppstandelse, feires innhøstingen. De som hører Herren til (det er det ordet Kirke betyr) løftes frem for Faderen ved Den Hellige Ånd og i Jesu Kristi navn og for hans skyld.

Denne dagen, den 50. dag etter Påskefesten, feirer vi at Den nye lov ble gitt. Den lov som ikke skrives ved bokstav, men i ånd, ikke på stentavler, men i menneskehjerter. Nå er det kjærligheten til Gud og våre brødre og søstre som være det fremst indisium på hvem vi tror på og hvem vi tilhører.

Ha en velsignet Pinsefest!

2. Juni 2006

2. juni. Det er første gang jeg prøver meg på noe slikt som å komponere en blogg. Dette får derfor bli en prøve på hvorledes dette fungerer.
Dagen er viet martyrene Marcellinus og Peter. Marcellinus var presbyter (prest) og Peter var viet eksorsist. De led martyrdøden i 304, og begge nevnes i den romerske nattverdbønnen. Etter å ha blitt henrettet i den såkalte Svarte-skogen, ble de gravlagt i Tiburtiuskatakomben ved Via Lavicana i Roma. Der ble det senere bygget en kirke til deres ære.
Lesningen i tidebønnene er fra kirkefaderen Origenes, som blant annet skriver: "Hvilken tid skulle være Gud mer velbehagelig enn når vi, på grunn av vår tro på Gud i Kristus, går i prosesjon under vakthold gjennom verden og ledes bort, mer som seierherrer enn som beseirede? For Kristi martyrer avvæpner sammen med ham 'makter og myndigheter' og triumferer sammen med ham, fordi de har fått del i hans lidelser, på samme måte som de er delaktige i det sorverk han øvet ved sine lidelser. Det er dette verk som gjør i stand til å triumfere over 'makter og myndigheter', de som dere snart skal se overvunnet og stilt til skamme." (sitat fra Tidebønner, Påsketiden, side 1177-78, St. Olav forlag 2002).