Mikkelsmese

I går viste kalenderen Mikkelsmesse, den 29. september. I all beskjedenhet gjengir jeg prekenen for dagen. Den som har øyne, les:


NÅR VI BLANT ENGLERS KOR


Hva er felles i dagens tre lesninger? Jo, i alle tre hører vi engler omtalt. Men hvilken rolle har englene i disse tekstene?

I Daniels bok leser vi om “tusen på tusen som tjente ham, ti tusen, ja, ti tusener, stod foran“ den gamle av dage, som nettopp hadde tatt sete. Synet som seeren så, tok ikke slutt her:
Se, med himmelens skyer kom det en som var lik en menneskesønn... Han fikk herredømme ære og rike; folk og stammer med ulike språk, alle folkeslag skal tjene ham. Hans velde er et evig velde, det skal aldri forgå; hans rike går aldri til grunne.

Bildet som brukes er hentet fra hoffet rundt kongen. Englenes funksjon inntar hoffets funksjon: å gå kongen til hende, å tjene ham og å være hans budbringere. Den konge som her trer frem, som krones og gis herreømme, er Menneskesønnen.

Betegnelsen Menneskesønnen er også den tittel Herren Jesus Kristus oftest bruker om seg selv, og som vi møter i evangelieteksten i dag som ellers i alle de fire evangeliene. Hvilken rolle har englene i denne teksten? Herren sier til sine disipler: “Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Dere skal se himmelen åpnet og Guds engler stige opp og stige ned over Menneskesønnen.”
I en av sine mange prekener, gjør Johannes Chrysostomos nettopp dette til et poeng for å korrigere Natanaels mangelfulle bekjennelse av Jesus som “Israels konge” på bakgrunn av Jesu syn: “Det du nå har sett virker stort, Natanael, derfor har du bekjent meg som Israels konge. Hva skal du ikke da si når du får se englene stige opp og stige ned over meg?” Han fortsetter:

“Med dette viste han (d.e. Jesus) at han også blir bekjent som englenes herre. De kongelige tjenerne steg frem som til den virkelige konges sønn, og det gjorde de i tiden før korset, ved oppstandelsen og himmelferden. Det gjorde de også før dette, da de opptrådde i hans tjeneste da de ved fødselen hans sang: ‘Ære være Gud i det høyteste og fred på jorden.’”

Det kan se ut som englene knyttes nettopp til de tekster der Herren omtaler seg som Menneskesønnen. Med profeten Daniel som bakteppe, er tittelen “menneskesønnen” ofte knyttet til Kirkens tro og håp på at Kristus skal komme igjen som konge og som dommer og synlig innta sitt evige rike.

Dagens andre lesning, fra Åpenbaringsboken, bekrefter dette. Her er scenariet også hentet fra en sammenheng der vi hører om maktovertakelse, herredømme og kongevelde. Også her samles englene om tronen til “Gud og Lammet”, og mange er de sanger og loprisninger de himmelske hærskarer synger til Jesus. Herren fremstilles som offer og et slaktet lam, et syndoffer. Derfor har han myndighet til å felle dom og til å ha herredømme, makt og velde. Menneskenes dommer og konge er rettferdig og barmhjertig, fordi han vet hva det er å være en menneskesønn!

Åpenbaringsboken er en nattverdtekst. Det har vi hørt hele forelesninger om, og det er mange tegn i teksten som tyder på at denne tolkningen er god innfallsvinkel for å forstå denne vanskelige teksten. 
I Åpenbaringsboken, som i Hebreerbrevet, hører vi om den himmelske gudstjenesten. Der synges hymner og lovprisninger som de kristne kjente igjen fra sin egen messefeiring. Men den himmelske messe fremstilles også som en mal og en nøkkel til å forstå vår egen feiring av mysteriene.

Når vi samles til messe, trer vi inn i en tjeneste ved et kongshoff som alltid er i vigør; tjenende, tilbedende og lovsyngende Gud, Fader, Sønn og Helligånd. Det er dette vi synger om i tidebønnen, i den store lovsangen Te Deum:

Deg bekjenner himlene og alle makter. Deg ærer kjerubim og serafim, og med uopphørlig røst de roper: Hellig. Hellig. Hellig. Herre, Gud Sebaot...Deg priser apostlenes mektige kor. Deg lover profetenes ærverdige skare. Deg opphøyer martyrenes hvitkledde skare. Deg bekjenner all jorden den hellige Kirke...”

I messens liturgi lovsynger vi Gud for hans makt og herlighet i himlene og på jorden, og i ord gjenforteller vi hvordan denne makt og herlighet ble kjøtt og blod i Menneskesønnen, Herren Jesus Kristus.

I Jesus Kristus er jord og himmel forenet. Og som budbringere, hærmenn og reisefølge sender Herren sine engler i tjeneste for menneskene, slik Skriften vitner om det: “Er ikke alle englene ånder i Guds tjeneste, som sendes ut for å være til hjelp for dem som skal nå frelsen?”

Vi som skal nå frelsen ber derfor Gud om englenes hjelp i kampen mot den onde, der Mikael fører an.
Vi ber om kraft til å holde ut i den tjenesten Gud har gitt oss, slik Gabriel ble sendt til med kraft fra Den Høye til henne som skulle føde Gud.
Vi ber om støtte på veien, og legedom av de sår som synd og svik skader oss med, som Rafael, som betyr legedom fra Gud, gav gamle Tobit synet igjen og førte Tobias trygt frem til målet for reisen.

Fremfor alt ber Kirken om nåde til fortsatt å få feire gudstjeneste og engang få se det vi i dag ser i mysteriets skikkelse: å få se englene stige opp og stige ned over Menneskesønnen, han som i enhet med Faderen og Ånden, var og er og blir den ene sanne Gud fra evighet og til evighet.