I morgen er det 13. dag jul. Nok en gang. Denne dagen bærer egentlig navnet Epifani, eller Herrens Åpenbaringsfest. De tre tradisjonelle tekstene for denne og de kommende dager, er fortellingen om Herren Jesu dåp, Bryllupet i Kana i Gallelia, der Herren gjorde vann til vin og sist, men ikke minst, De hellige tre kongers besøk i stallen, der de ofret Herren gull, røkelse og myrra. Derav bærer dagen navnet Hellig-trekongersdag.

Alle disse tre tekstene foreller oss om HVEM han er som ble født i en stall i Betlehem, som oppfyllelsen av gamle løfter, gitt til Guds folk, Israel. De tre konger ofret ham gull som til en konge, røkelse som til en prest og myrra som til ham som skulle bli salvet til sitt korsoffer.
Bryllupet i Kana i Galliea var Herrens første tegn, forteller evangelisten Johannes oss (se Joh 2), og sier videre at disiplene og Herrens mor så det tegn og trodde. Det vil si: de så hva dette under var et tegn på: en oppfyllelse av løftet om Messias, Frelserkongen, og den messianske tiden, som Jesaja sammenlignet med en gedigen bryllupsfest med margfulle retter og gammel, klaret vin. Ved bryllupet i Kana ble gikk dette løftet i oppfyllelse så og si på andre siden av bordet der de satt. De så det som skjedde, og trodde ham som lot det skje.
Ved Herrens dåp av Døperen Johannes i Jordanelven, peker Johannes ham ut som "Guds Lam, som bærer verdens synd." På denne måten griper Johannes tilbake til løftet om Herrens lidende tjener i profeten Jesajas´ bok (bl.a. Jesaja, kapittel 53). Han som lå i stallen er Konge, han er Prest og han er offeret - Den lidende tjener som er sendt til frelse for verden.